Wilco

Rolling Stone beskrev Wilco som "one of America's most consistently interesting bands" og "America's foremost rock impressionists."

Mange band er inspirert av Wilco, inkludert Derek Webb (of Caedmon's Call) The National og Grace Potter and the Nocturnals. Andre som har covret Wilco live er Norah Jones med "Jesus, Etc." dette skjedde på 2008 Bridge School Benefit der både versjoner ble lansert som bonus spor på hennes 2009 release The Fall, Widespread Panic. 

Wilco blir typisk kategorisert som alternativ rock og alternative country. På tross av at de lenge har vært på en major record label, så blir de typisk nok assosiert med indie rock. Wilco er hovedsaklig inspirert av musikk typisk fra midten 60-tallet og til midten 70-tallet.

John Cale's Paris 1919 ble av bandet ansett som en musikalsk parallell. I følge Tweedy, "It was eye-opening that I wasn't the only person that felt like these worlds had a lot more in common than they'd been given credit for—that experimentation and avant-garde theory was not directly opposed to beauty, y'know?" 

 startet i 1994 av medlemmer av den nylig oppløste gruppa Uncle Tupelo, med sangeren og gitaristen Jeff Tweedy i spissen. De øvrige var trommeslageren Ken Coomer, bassisten John Stirratt og multiinstrumentalisten Max Johnston, samt gitaristen Jay Bennett.

Wilcos debutalbum A.M. kom i 1995, en samling countryrocklåter som fulgte sporet fra Tweedys tidligere arbeider. Året etter kom dobbeltalbumet Being There, som innvarsla en stilendring. Her finnes innslag av psykedelisk rock, powerpop og soul. Albumet ble svært godt mottatt av kritikerne. Kort tid etter forlot Johnston gruppa for å spille med søstera Michelle Shocked, og ble erstatta av Bob Egan.

I 1998 inngikk Wilco et samarbeid med sangeren og låtskriveren Billy Bragg som resulterte i plata Mermaid Avenue, en samling av til da upublisert materiale av Woody Guthrie. Denne ble fulgt opp av en Mermaid Avenue, Vol. 2 i 2000. I mellomtida hadde da Wilco kommet med sitt tredje album, Summerteeth (1999).

Wilcos fjerde album – Yankee Hotel Foxtrot – førte til et brudd med plateselskapet Warner/Reprise. Gruppa nekta å etterkomme selskapets krav om å gjøre musikken mer kommersielt innretta, og kjøpte deretter masterbåndet og forlot selskapet for godt. Rettighetene ble overtatt av selskapet Nonesuch Records, og plata ble sluppet tidlig i 2002 – til allmenn akklamasjon fra musikkritikerne.

Til innspillingene av det neste albumet – A Ghost Is Born – var besetninga blitt noe endra. Leroy Bach forlot gruppa, og inn kom gitaristen Nels Cline og keyboardisten Mike Jorgensen. I 2005 slapp gruppa albumet Kicking Television: Live in Chicago, innspilt i The Vic Theatre i Chicago. Albumet ble av Q Magazine seinere kåra til ett av de 20 beste livealbum.

Bandets neste album The Whole Love ble i 2011 kåret til årets beste album av nettstedet Panorama.no

Thomas Dybdahl

 har ikke spilt en sur tone siden debuten «That Great October Sound» fra 2002 og trenger ingen nærmere presentasjon. 

I år gav Dybdahl ut albumet Fever. Albumet ble sluppet 13. mars, dagen etter at Helsedirektoratet vedtok at alle kulturarrangementer måtte avlyses på grunn av  covid-19 utbruddet. De umiddelbare kritikkene var veldig positive, og beskrev albumet som «en nær perfekt soul-vandring». 

 sin eneste store konsert i Oslo sommeren 2021. Vi gleder oss!

The Dandy Warhols

Med Courtney Taylor-Taylor i spissen startet 

 opp i 1993 med visjonen om å lage god festmusikk. En elegant blanding mellom 60-tallets pop, rock’n’roll og psykadelika ble skapt, og store inspirasjonskilder som The Velvet Underground, The Beatles og The Rolling Stones var med på å sette preg på uttrykket.


Utgivelsen Thirteen Tales From Urban Bohemia fra 2000 har blitt en moderne klassiker og ble meget godt mottatt av både kritikere og publikum. Platen solgte raskt til gull, og innholdt hits som Bohemian Like You og Get off. Låtene ble brukt i filmer og tv-serier og platen bidro også til en rekke nye venner og fans over hele verden. 


Den senere tid har bandet gitt ut en rekke album på sitt eget selskap Beat The World Records, foruten album på Capitol Records. The Dandy Warhols har samarbeidet med band som Dinosaur JR, The Kooks, The Bravery og Spoon. I tillegg har de turnert med storheter som The Rolling Stones og David Bowie. I 2019 kom de med albumet "Why You so Crazy". Vi sees på 

The Dream Syndicate

ga ut fire sterke studioalbum i perioden 1982 til 1988, og var et av tiårets mest innflytelsesrike band, med en trofast og hengiven fanskare i Norge. Sammen med band som R.E.M., Violent Femmes, Green on Red, The Bangles og The Cramps, var de del av Los Angeles-scenen som gikk under samlebetegnelsen Paisley Underground.

«De første fem minuttene av The Dream Syndicates konsert på rockklubben Ratz i Oslo i 1984 var tre hundre sekunder kondensert rockmagi. Om noen hadde lykkes med å fange det som skjedde, så hadde begivenheten for ettertiden vært den internasjonale målestokken for Rock. Så massivt, så autoritært, så krystallklart,» skrev musikkskribent Tom Skjeklesæther om bandets første og legendariske konsert på Oslo-klubben Ratz.

Bandet gjenoppstod i 2012 i anledning deres 30-årsjubileum, et comeback som førte dem til Rockefeller i 2013 og 2017. 2017 bød også på «How Did I Find Myself Here?», det første studioalbumet siden «Ghost Stories» fra 1988. 

The Dream Syndicate teller i dag Steve Wynn, trommeslager Dennis Duck, bassist Mark Walton, gitarist Jason Victor og Chris Cacavas på keyboard. Vi gleder oss til The Dream Syndicates nye album som kommer i mai. Vi har hørt en smakebit som lover mye! Gå ikke glipp av 

Temples

ble opprinnelig dannet som et hjemmestudioprosjekt i midten av 2012. Duoen Warmsley og Bagshaw hadde da kjent hverandre i mange år før disse prosjektene og var i rivaliserende band basert i hjembyen Kettering. Senere jobbet de sammen i The Moons med Bagshaw som også hadde greie med Lightning Seeds og co-frontet et annet tidligere Kettering-band, Sukie som var dannet i 2006 og som var nr. 1 i UK Indie Chart med sin debut-singel " Pink-A-Pade ". Sukie ble omtalt i fanzinen "Siren", redigert og opprettet av Warmsley for å dokumentere Ketterings musikkscene.

Duoen lastet opp fire egenproduserte spor til YouTube, som fanget oppmerksomheten til Heavenly Recordings grunnlegger Jeff Barrett, som gikk med på å gi ut bandets debut-singel "Shelter Song" i november 2012. De vervet deretter andre trommeslager fra Kettering, Samuel Lloyd Toms (Secret Fix, tidligere Koolaid Electric Company) og keyboardspiller Adam Smith og begynte å øve som et band, slik at de kunne spille sangene sine live, uten å ha spilt leve som et band før. Bandet ga ut sin andre singel "Colors To Life" i juni 2013.

I et intervju med Sound of Boston bemerket hovedvokalist James Bagshaw at påmelding til Heavenly Records ikke endret innspillingsprosessen - Ingenting forandret seg, alt forble nøyaktig det samme ... Ikke på noe tidspunkt sa de, du vet, gå inn i studio. Hvis de gjorde det, ville vi sannsynligvis ikke ha signert til dem fordi vi likte ideen om hva vi gjorde , "Uttalte Bagshaw. Temples personlige utstyr under innspillingen kommer fra forskjellige utstyr fra Vox og Orange Amps, sammen med synthesizere som Roland VK-8 Combo Organ.

Bagshaw kommenterte også vanskeligheten med å velge hvilke spor som skulle slippes som singler. [13] Den melodiske naturen til "Mesmerise" var en hovedårsak til at Temples valgte å slippe den som singel; "Jeg antar at melodi er noe som tildeler en singel fordi det er tingen folk lytter til. Men for oss har vi alltid funnet det veldig vanskelig å velge singler ... det er kanskje ikke kommersielt levedyktig, men det høres mer fengende ut," sa Bagshaw. .[1. 3]

Etter å ha spilt stor britisk og europeisk festival og støttet slike som Suede, Mystery Jets, Kasabian og The Vaccines [15] sammen med utvalgte overskriftsdatoer, kunngjorde bandet sin første UK-turné i oktober 2013. [16] I november 2013 kunngjorde Temples sitt egenproduserte debutalbum, Sun Structures, som ble utgitt 5. februar 2014. [17] Bandet startet en turné rundt Europa, Nord-Amerika og Australia. [18] 30. juli 2014 opptrådte bandet for første gang på amerikansk TV og utførte "Shelter Song" i The Tonight Show med Jimmy Fallon i hovedrollen. Temples fremførte også "Shelter Song" på The Ellen Degeneres Show 29. september 2014.

De debuterte to nye sanger live i 2015, med tittelen henholdsvis 'Henry's Cake' og 'Volcano / Saviour'. Bandet bekreftet at de jobbet med et nytt album via Instagram 9. juli 2015. Bandet brukte store deler av første halvdel av 2016 på å spille inn nytt materiale før de begynte på en rekke europeiske festivaldatoer. 26. september 2016 kunngjorde bandet en ny singel, "Certainty". [20] [21]

Bandet ga ut sitt andre studioalbum, Volcano, 3. mars 2017. [22]

Tidlig i 2018 forlot trommeslager Samuel Toms bandet for å konsentrere seg om soloprosjektet Secret Fix, og har gått videre til Fat White Family. Bandet har ikke kunngjort Toms ’avgang, med Toms som bare bekreftet sin avgang i desember 2018 måneder etter at bandet hadde turnert med PAUW-trommis Rens Ottink og gitt ut presseskudd med bare de tre andre bandmedlemmene. Toms erkjente at fans kontaktet ham angående hans avgang fra bandet, ettersom bandet ikke hadde kommet med noen kommentar. Toms innrømmet at han ble bedt om å forlate bandet av grunner han ikke ønsket å røpe, men hevdet også at han hadde tenkt på å forlate bandet siden kort tid etter at han ble med i bandet, ettersom han ikke var i stand til eller lov til å bidra musikalsk. 23] Bandet skilte seg også med Heavenly Recordings i 2018.

Kikagaku Moyo

Kikagaku Moyo ("geometriske mønstre") er Tokyo-baserte psykedeliske rockmusikere med referanser fra Krautrock, indiske ragaer og folkbasert syresang. De balanserer tung jam med mykere og mer kontemplative øyeblikk, som gjerne minner om andre japanske psykedeliske grupper som Acid Mothers Temple og Ghost, så vel som deres forgjengere som Far East Family Band og Flower Travellin 'Band.

Christian Kjellvander

"Christian Kjellvander's voice reminds me of Nick Cave, Bill Calahan, and a somber Chris Isaac. His voice drifts around like an angel and lands right where it should. Beautiful arrangements, great performances and songwriting."

Christian Kjellvander har i många år varit en av våra främsta inhemska förvaltare av americana- och singer-songwritertraditionen, som soloartist eller med tidigare konstellationer som Loosegoats och Songs of Soil. En längre tid och i synnerhet på senare släpp har han alltmer rört sig mot en såväl friare som mörkare sorts rock som bygger mindre på konventionella låtstrukturer och hellre utforskar olika stämningslandskap, inte minst togs detta till sin spets på Tonbruket-samarbetet Doom Country i början av 2020 som möttes av jublande kritiker och som fick Nöjesguiden att utbrista ”ett sant mästerverk”.

Hösten 2020 släpps Christian Kjellvanders åttonde studiosoloskiva "About love and loving again", som bland annat innehåller singeln "Process Of Pyoneers".

Júníus Meyvant

Unnar Gísli Sigurmundsson gitt ut musikk under pseudonymet 

 siden 2014. En musikalsk og religiøs oppdragelse i vill islandsk natur har farget Meyvants melodiske og tilstedeværende folk-pop.

Debutsingelen «Color Decay» fra 2014 ble lovpriset både hos KEXP og NPR, og etter suksessturneer i Europa og USA, lanserte Júníus sin albumdebut «Floating Harmonies» i 2016. Nylig kom oppfølgeren «Across the Borders», produsert av Guðmundur Kristinn Jónsson (Erlend Øye, Ásgeir). På albumet forsterkes hans umiskjennelige stemme med strykere og blåsere. Vi gleder oss til  

Luke Elliot

 leverer fantastiske låter som perler på en snor på sitt nye album «The BigWind», og har siden debutalbumet fengslet publikum med sine vakre opptredener med et ekstremt nærvær. Den melankolske amerikaneren blir ofte sammenlignet med storenavn som Jerry Lee Lewis, Tom Waits og Bob Dylan – og det med rette. Debutalbumet

«Dressed for the Occasion» tok oss med storm, og den 8.mai kom endelig det etterlengtede andrealbumet «The Big Wind». Artisten med opprinnelse i New Jersey leverer et modig og umiddelbart album som kunne satt den perfekte stemningen til en noir film da produksjonen er filmatisk, moderne og elegant, men samtidig leken. De ti sporene på albumet skiller seg fra forgjengeren og viser oss en artist med dypere tekster som har blitt mer voksen siden sist.

 har blitt sammenlignet med innen roots, folk og rock er lang, og  rommer storheter som Hank Williams, Big Joe Turner, Bob Dylan, Tom Waits, Jerry Lee  Lewis, Elvis Costello, Elmore James, PJ Harvey og Nick Cave. Hans filmatiske musikalitet er  elegant og byr på dype tanker og følelser igjennom poetiske tekster med gode historier,  fremført av en sår og nær vokal.

Dehd

 er det aktuelle indierockbandet fra Chicago dannet i 2015. Bandet består av Emily Kempf (vokal, bassgitar), Jason Balla (vokal, gitar) og Eric McGrady (vokal, trommer).

Bandet startet i 2015 som et resultat av Emily Kempf og Jason Ballas ønske om å reise sammen på ferie i begynnelsen av deres romantiske forhold i 2015. Balla og Kempf hadde da vært musikere med henholdsvis Chicago-bandene NE-HI og Lala Lala. 

Dehd ga ut sin andre LP Water on Fire Talk Records i mai 2019. Skriveprosessen for denne platen var følelsesmessig fylt i lys av Kempf og Ballas oppbrudd, med Kempf som bemerket at bandet ikke diskuterte det lyriske innholdet som følge av bandets strøm av bevissthetsskriveprosess, og i noen tilfeller først innså deres mellommenneskelige betydning etter opptaksprosessen var fullført. 

The New Yorker refererte til denne striden og sa at "Å lytte til gruppens nye album," Water ", er å synes synd på Eric McGrady, den uskyldige tilskuerne som er bestemt til å tromme gjennom kryssild, bandet har overlevd forholdet og etterlot seg et spor av bittersøte melodier og tekster som henviser til tapte muligheter. "

Flower of Devotion ble utgitt i juli 2020, etter å ha blitt presset tilbake fra en utgivelsesdato våren 2020 som et resultat av COVID-19-pandemien. Albumet ble møtt med kritikerrost, og Pitchfork ga utgivelsen en "beste ny musikk" -betegnelse. 

Jason Balla har nrvnt Cocteau Twins, Broadcast og Cate Le Bon som påvirkninger, mens Emily Kempf har referert til verkene til James Brown, Roy Orbison og Dolly Parton som å ha formet deres musikalske tilnærming. 

Frøkedal & Familien

Frøkedal, som også er kjent fra band som Harrys Gym, I Was A King og en rekke samarbeid, blant annet med den britiske kultartisten Robyn Hitchcock, har lenge vært en tydelig skikkelse på den norske indie-scenen. Til tross for sitt musikalske fundament fra rocken og popen, er hennes låtskriving også sterkt farget av arbeidet med – og kjærlighet til – filmmusikk, tradisjonsmusikk, folk og elektronika.

Hennes soloprosjekt er omfavnet av musikkpressen her hjemme, så vel som The New Yorker, Pitchfork, BBC Radio 6 Music og The Sunday Times.

Frøkedal har en egen evne til å røre ved de innerste følelser med musikken sin. Nå rykker hun og Familien enda nærmere deg med sitt lunefulle, poetiske mørke.

Chuck Prophet & The Mission Express

kommer fra San Fransisco, USA. En fantastisk låtskriver og artist, som med en melodiøs og fengende kombinasjon av både rock’n’roll og americana framstår som meget avhengighetsdannende. Med tydelig inspirasjon fra legender som Bob Dylan, Tom Petty, Lou Reed og The Kinks.

Chuck Prophet er tidligere kjent fra det amerikanske rockebandet Green on Red som herjet verden for noen tiår tilbake. Som gitarist i undergrunnsbandet Green On Red var han med å revitalisere amerikansk rock på åttitallet, i lag med artfrender som The Dream Syndicate, Naked Prey, The Long Ryders m.fl., en bølge som gikk under navnet «Paisley underground». Chuck har nylig sluppet singlene "High as Johnny Thunders" og "Get off the stage" fra hans nye album som kom i mai 2020. Vi får et kvalitetsshow på 

22Pistepirkko

, verdens rareste, fineste, naivistiske, mest skranglete lille finske band kommer til 

 4. juni, og som vi gleder oss til å møte dem igjen!
De har over tretti år skapt mange fantastiske album, spesielt vil det nevnes Rumble City - LaLa Land fra 1994. Dette mesterstykket regnes som den ultimate 22 Pistepirkko-klassikeren med låter som Tokyo Tiger, I Do Do I, Cofee Girl. 

I Was A King

Den sør-vestlandske trioen I Was A King har i mange år briljert med sin herlige miks av power-pop, shoegaze, skranglerock, ispedd gode doser med bråkete gitarer og flotte vokalharmonier.

I Was A King står i en stolt powerpop-tradisjon og har ikke lagt skjul på slektskapet til band som The Byrds, Big Star eller Teenage Fanclub, sistnevnte som de også turnerte Europa rundt med i 2019. Bandet har gjort seg bemerket med flere Spellemann-nominasjoner og listeplasseringer, og har mottatt strålende kritikk både utenfor og innenfor landegrensene. I sin utrettelige søken etter perfekt pop og sonisk lykke har bandet tidligere samarbeidet med internasjonale størrelser som blant annet Norman Blake fra Teenage Fanclub, Sufjan Stevens, Robyn Hitchcock og Bill Rieflin fra R.E.M. og King Crimson.

Hilma Nikolaisen

 er en rå norsk musiker som for tiden er aktuell med sitt soloprosjekt som går under eget navn hvor hun spiller psykedelisk rock sammen med sitt backingband. 

Hilma debuterte som soloartist i 2016 med albumet «Puzzler». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen indie. Andrealbumet med navnet «Mjusic» kom ut i november 2018.

Hilma var tidligere bassist i det smått legendariske popharmoniske støyrockbandet Serena Maneesh, hvor broren Emil er frontfigur. Før det var hun vokalist og bassist i punketrioen Umbrella og har tidligere vært medlem av retropoporkesteret Loch Ness Mouse. Hun har i de senere år også vært bassist for Anne Grete Preus. 

Beezewax

er en sjelden juvel av et band. Indie rock-stayere som aldri gir seg og som hele tiden bobler under mainstreamradaren, samtidig som de har dedikerte fans rundt om i verden. I fjor slapp endelig Beezewax sitt 7. album “Peace Jazz”. Som alltid så høstet bandet gode ord fra presse. Musikknyheter.no slo til med full pott – 10/10 i sin anmeldelse av albumet. 

NRK P13s Tor-Otto Mjelde uttalte at bandet er «det beste norske bandet gjennom tidene». Singelen “Rainbows” fikk premiere på selveste NPR og rosende omtale fra bade VG og Morgenbladet her til lands. Recordoftheday.com omtalte den slik: "...a breezy guitar-pop anthem that combines the melodic pop precision of Phoenix with the feel-good indie nature of Doves and the energy of Superchunk." Albumutgivelsen sendte dem ut på Europa-turné med de amerikanske indie-legendene i Buffalo Tom og det unge lovende britiske bandet Night Flowers, i tillegg til en rekke klubb - og festivalkonserter. 

Etter å ha spilt i England, Spania, Danmark, Tyskland, Sverige, Nederland og Belgia tok bandet turen til Japan for en særs vellykket turné som endte med at de ble invitert tilbake så fort de landet på norsk jord. 

Okay Kaya

Kaya Wilkins er en norsk-amerikansk Berlin-basert musiker, komponist og artist som spiller inn og opptrer som Okay Kaya. Okay Kaya har gitt ut de anerkjente albumene Both (2018) og seneste Watch This Liquid Pour Itself (2020) etterfulgt av følgesvennalbumet Surviving Is The New Living (2020). 

Wilkins har samarbeidet med kunstnere, blant annet Onyx Collective, Anne Imhof, Porches, King Krule, Jamie xx og Adinah Dancyger. Wilkins spilte også hovedrollen i Joachim Triers berømte film Thelma (2017) hvor hun ble nominert til en Amanda-pris for beste birolle og vant samtidig Robert Awards for beste originale sang ‘One Last Time’ i filmen Exit Plan (2020).

The Qualitons

“The Qualitons rejuvenate beat era psychedelia so furiously that The Red Hot Chili Peppers once begged them not to split up (long story)”— Gigwise

 has been active for 11 years now, playing catchy, energetic, psychedelic rock inspired by the sounds of mod-beat and funk music of the 60s and 70s.

With a recently recorded live session at the legendary KEXP radio in Seattle, USA and several gigs around Europe, the band has been building international reputation for their shows and the unique vibe that describes them.

‘Echoes Calling’, their newest album received 2!019’s Fonogram Award and was listed as 2018’s best album according to various Hungarian music portals. The new musical material delivers longer tracks, bolder and more progressive sounds accompanied by the band’s characteristic trait, the rich vocal harmonies building on solid guitar grooves. 

The Merchants of Venus

In 1993 American guitarist / producer Charles Normal was traveling in Europe with Guns n' Roses. When they arrived in Norway, Charles arranged a meeting with the Oslo based underground band Sister Rain. There was an immediate kinship between the two bands, and the next day members of both bands went into a recording studio and wrote a song together. The result was the genesis of 

, a band formed by Normal, Guns' keyboardist Dizzy Reed, and Sister Rain members Aslak Nygren and Rune Annaniassen.

In 2018 Aslak Nygren and Charles Normal went into an Oregon recording studio together and began writing and recording a two decades late follow-up to “Wish Across the Land”. They quickly assembled a new band of inspired musicians and played two “rehearsal shows” at small venues near the studio. The Merchants were back. A new album is in the works. Who knows where it will lead them this time? 


Leifson

(Black Press, Bob Hurts, Rød Stær, Restore to Past) kommer med sitt første soloalbum "Fountain of St.Katarina" i 2021 på den nye labelen 

"Fountain of St.Katarina" er produsert av Kenneth Ishak (Beezewax, Heyerdahl, Universet) og co-produsent Asle Dal. 

Første singel «What to keep and what to throw" slippes i februar 2021. 

 første konsert for et større publikum i Oslo er på 

«En fest av musikkelskere, for musikkelskerne» 

Musikkfesten Loaded 2022 arrangeres 9. 10. & 11. juni på Løkka i Oslo ved Nedre Foss Park. 

Loaded byr på internasjonale så vel som norske artister, også fra mer land utradisjonelle land som Ungarn og Island. Festen rommer store navn som Wilco (US), Thomas Dybdahl (NO), The Dandy Warhols (US), The Dream Syndicate (US) og mye mer.



Loaded Oslo 2021

P R O G R A M

Facebook